Historien er skrevet av Kurt Gschib.
Denne historien starter fredag 28. september det herrens år 2007. Undertegnede hadde bestemt seg for å ta kveldsøkta på Pedersenjordet i Pannesset. Jeg drar bort der ca kl 15 på ettermiddagen, og det første som møter meg når jeg kommer til posten min er ei rådyrgeit med 3 killinger. Hun går og beiter på det lille grønne gresset som er igjen på jordet, resten er dynka i møkk. Opplevelsen av å ha en hel slik familie beitende 50-60 mfra meg kan i verste fall beskrives som helt fantastisk. Typisk nok bestemte jeg meg for å ikke ta med speilreflekskamera på post denne gangen. Gjett om jeg angret på det da… hadde med kompakt kamera, så jeg fikk tatt noen bilder. Ett av dem kan du se på ”andre bilder fra jakta”. Senere på ettermiddagen kom rådyrmor med avkom ut og beitet igjen. Jeg hadde henne på ca.40 mpå det nærmeste. Helt fantastisk!
Men…..Det var i grunn ikke rådyr denne historia skulle handle om, det var lokking på elg. Dagen etter rådyropplevelsen ba jeg jaktleder pent om vi kunne la være å jakte Pannesset, slik at jeg kunne dra over dit for å prøve å fotografere de rådyrene. Jeg hadde veldig lyst til å få bilder av dem med mitt speilreflekskamera. Dette ønsket fikk jeg etterkommet. Glad og lykkelig rodde jeg over til Pannesset ca kl 16 på ettermiddagen. Å ro over dit er en ganske bråkete affære, med plasking, kjetting og ilandstigning. I tillegg må man gå igjennom en svær bringebærelyng for å komme inn på jordet. Mens jeg er mitt inni denne bringebærlyngen oppdager jeg en elg inne på jordet 250-300 mfra meg. I kikkerten kan jeg fort konstatere at dette er en godt voksen okse. Problemet mitt er at oksen helt klart har observert at det er noen som bråker fælt i jordkanten. Nå er gode råd dyre og jeg begynner umiddelbart å lokke på oksen. Til min store forferdelse begynner oksen meget sakte å gå mot meg når jeg begynner å lokke. Gjett om blodpumpa begynner å gå fort da. På ryggen har jeg en stor sekk som jeg forsiktig lirker av meg, for så å krype fram til jordkanten, ca 2-3 m. Her setter jeg meg i knestående, og tar på meg skytereima, samtidig som jeg lokker på oksen og ser at den sakte kommer mot meg.
Jeg har aldri tidligere sett en elg forsøke å gjøre seg stor som denne oksen. Den gikk bredbeint og vugget fra side til side, et syn jeg aldri kommer til å glemme. Da han kom innenfor100 mhørte jeg at oksen gryntet også, veldig lavt men hyppig. Spørsmålet for meg var nå: ”Hvor nært tør jeg slippe han?”. Etter hvert satt jeg helt åpent for elgen også. ”Har han avslørt meg?”. Når han er mellom 40 og50 mfra meg går det første skuddet, skrått forfra. Jeg er ganske sikker på at skuddet sitter hvor det skal, men gir han ett skudd til for å være sikker. Begge skuddene viser seg å være perfekte lungeskudd!!!!!!
Oksen er en flott 9 tagger (elg nr. 103), og min største elg så langt i karrieren. Veggen på skryterommet er allerede klar… Denne opplevelsen kommer jeg til å leve lenge på, for den var helt utrolig…. Eneste minuset var at jeg ikke fikk tatt noen bilder av rådyrene den ettermiddagen.
Historien er skrevet av skytter Kurt Gschib
PS: Som sagt er så vidt undertegnede vet ikke skutt elg i forbindelse med lokking før jeg skjøt denne oksen. 5 dager etter at jeg hadde stor suksess med lokking debuterte John Christer Myre som elgskytter med å skyte en 8 tagger i Myrenesset. Det var selvfølgelig en stor begivenhet for han, men for meg var det morsomt at den ble tatt på lokking også. Kommer nok til å bli ganske populært med lokking på valdet vårt i framtiden….. J