Historien er skrevet av Hege skjøl i hennes egen blogg. Etter velsignelse fra skytter selv er historien kopiert inn på hjemmesiden uten redigering.
Bengt og jeg dro ut kl 04.30 ca på morgenen, skal man rekke å komme seg på post før elgen står opp må man ideelt sett være enda tidligere ute enn vi var da, men det ble nå en gang slik at vi ikke dro før. Etter å ha kjørt og rodd over elva, hadde vi funnet vår post. Bengt hadde bestemt seg for at jeg skulle få muligheten å skyte hvis det dukket opp dyr i dag, så han satt bak meg (han hadde skutt en kalv dagen før, så han hadde fått prød seg :o))) ).
Uheldigvis var jeg forkjølet og fikk den ene hostekulen etter den andre mens vi satt på post. jeg prøvde så langt det lot seg gjøre å «gjemme» hostingen i hender og fang, men vanskelig å unngå å få ut lyder. Rundt kl 06.00 syntes Bengt han så noe røre seg på andre siden av jorde, jeg stirret og stirret, men så ingenting. En halvtime gikk og der så jeg også det Bengt så, ca 150 meter unna oss gikk elgkua og spiste frokost. Det var altfor skumrig til å tørre tenke på å skyte på den avstanden.
Vi ble sittende der å kikke på elgkua mens ho beitet seg nærmere og nærmere oss. -«nå kan du kanskje få skutt»,sa Bengt. Jeg svarte at det trodde jeg absolutt ikke for det var alt for skumrig til å kunne nå no. Elgkua var nå ca 75 fra oss… Jeg løftet Rifla mest for morroskyld for å se hva jeg kunne se gjennom kikkereten… Å JØSS:….. var akkurat som alt klarnet og lyset slo seg på, for i kikkerten hadde jeg det perfekte bilde, og det perfekte holdet……. Jeg bestemte meg der og da.. denne muligheten ville jeg ikke få igjen, og jeg hadde perfekt skuddhold og kunne få ett perfekt skudd.. Og i det tankene fór gjennom hodet, tok jeg ett perfekt avtrekk.. «pang»…. Elgkua falt rett ned i knestående.. jeg følte virkelig at skuddet satt perfekt og ikke langt fra at det måtte være i hjerte…. Plutselig reiser ho seg opp igjen… blir stående og stirre mot oss,leenge…. som for å se hva er det som skjer her… Så snur kua helt rundt og legger på sprang… -«Herregud jeg traff henne»,,, mest roper jeg fortvilet til Bengt. Jeg hadde allerede ladet om etter første skuddet så jeg jeg setter ett til, jeg lader igjen, men der kiler skuddet seg fast og jeg er helt uten mulighet til å skyte mer.
Da løfter Bengt rifla og avfyrer skudd mot kua… ca 200 meter lenger unna segner hun om….. Vi hadde i mellomtiden kommet oss på beina og gikk/småløp etter kua. Da vi endelig kom dit hun lå, var hun ennå ikke død så Bengt tok ett nakkeskudd på henne, for å spare henne for mere lidelser……. Det var sinnsykt den følelsen som da kom i meg…… Jeg kjente adrinalinet pumpe… jeg var glovarm….. -«kan jeg skriiiiiiiiike» spurte jeg Bengt… Yes sa han:o)… og jeg kom med ett kjempeutbrudd….. YYEEEEEESSSSSSSSSS…. rett før 07:00, god høstdag (12.oktober for å være helt nøyaktig)……
Så var det bare å varsle resten av jaktlaget, nå var jakta over for i år. Med en gang over radioen så kommer det -«Gratulere Bengt»..!!!!!!!!!!!!!!!!!! Hallo!!!!!!!!!!!!!!!….. det var en selvfølge at det var han som hadde skutt og ikke jeg, men heldigvis var Bengt snar med å si fra at nei, dette var ikke han, det var kjærringa.. ho Hege:o)))… Jeg trodde absolutt ikke det gikk ant å føle sånn over å ha tatt livet av ett dyr.. uff…. På trykk ser det helt groteskt ut.. Men jeg var så glad.. HURRA.. jeg.. lille meg hadde klart å skyte elg faktisk…. Så gikk det som det alltid må gjøre… Elgen ble vommet (Bengt gjorde dette, og forklarte så godt han kunne siden jeg ikke kan dette).. 2 stk fra jaktlaget kom med bil og henger, og etter litt slit fikk vi kua på hengere. Bengt rodde over elva igjen mens jeg satt på i bilen. Etter en skryterunde på skoleplassen hvor ett annet jaktlag sto, kom vi oss til hovedkvarteret igjen hvor jeg skulle delta og flå min aller første elg.
Det var spennende, og utrolig fantastisk å få delta i hele prosessen:o)… Og vet dere hva det mest fantaskiske var??? Vi fant kula mi… og jo jeg hadde truffet rett… RETT I HJERTE.. så de skuddene vi hadde etter mitt første skudd, var helt unødvendig for kua løp på adrenalinet. Men når du er midt i det, så vet du ikke og du vil bare stoppe elgens lidelser, og i kampens hete er det lett for å falle flere skudd….. Nå har jeg fått ordnet så kula har blitt ett halssmykke (en av jaktkameratene sa jeg var harry..hehe), men for meg betyr den mye, så når elgfesten er må det være på:o)…. Så kanskje noen skjønner hvorfor jeg gleder meg masse til jakta i år også?? Jeg skal ha sagt også at om jeg ikke får skutt elg, gjøre de absolutt ingenting, klart det er ett kjempepluss, men opplevelsen å få delta på jakt, og få være ute i den flott naturen og merke spenningen er stort nok i massevis. Det som er veldig artig er at jeg er første jenta på jaktlaget og selvfølgelig også da den eneste jenta som har skutt. Skulle ønske det kom med flere damer på laget, så hermed er utfordringen lagt ut til dere jakt»enker» av Myre-maukdal jaktlag:o))…