Historien er skrevet av Bernt sin datter Bjørg Gschib slik hun husker episoden.
Det jeg husker i forbindelse med at pappa felte den elgen… han og Ottar Lillengmo var på Nebysætra. De skulle avslutte dagen, Ottar skulle fli opp i hytta og pappa skulle gå en liten runde. Kom på spor av elg i Finnstulia.. gikk etter sporene, og møtte plutselig elgen «ansikt til ansikt» på veldig kort avstand. Hvem som ble mest forbauset.. han eller elgen vites ikke. Skuddet falt og elgen sprang… men dog ikke så langt. Jeg var da 6 år, ute å lekte, hørte skudd og varselskudd! Så hørte jeg plutselig pappa ropte på Ottar at han måtte komme med øksa så fort som mulig!!! Jeg fikk aldri sett den elgen, for det var langt på kveld før dem kom ned til Norby med den, etter en strabasiøs tur for Andreas Norby og hesten. Det skjedde et uhell også, men det kan Helge vissnok fortelle om. Min store sorg var at jeg ikke fikk sett dette dyret… for dagen etter var det jo for seint.. da var den allerede partert.
I følge Helge var det en som skadet handa si mellom et tau og muligens et tre under nedfraktinga av elgen, men han husker ikke hvem det var som skadet seg.
Dette var forøvrig den første elgen som ble skutt under ordinær jakt på det gamle Myre valdet. Det var en okse på 286 kg med 13 tagger. Inntil 2006 var dette den største elgen som var felt på Myre- sia av Maukbekken. I dag henger krona av denne elgen på hytta til Helge.